Innlegget fra Geir Brandstadmoen(se under) tegner NATOs bilde av krig og gir meg dermed anledning til å trekke fram noe av det som holdes skjult:
Jeg støtter ikke Russland og har aldri sagt et pent ord om Putin. Vi er enige om å være mot Russland sin folkerettstridige invasjonen av Ukraina.
En krig har minst to parter og i mange vil jeg ikke støtte noen av partene, men jobbe for fred. Den første verdenskrig var en meningsløs slakt av mennesker. Ukrainakrigen en annet.
De voldsomme beskyldningene om «putinisme» er lagt for å hindre oss i å tenke gjennom hva NATO faktisk driver med.
Mange i Norge oppfatter at krigen i Ukraina bare handler om Ukrainas kamp mot en aggressiv nabo. Hvis det var så enkelt, hvorfor:
-Ser NATO ut til å tape krigen på tross av at NATO har et militærbudsjett tidobbelt av Russland?
-NATO har kriget for å ødelegge stater som Irak og Libya. Jugoslavia ble delt opp i småstater under vestlig kontroll. Hvorfor vil NATO plutselig bruker tusenvis av milliarder for å redde Ukraina fra oppdeling?
-«Om noen skal sidestilles, så er det Putins Russland og Nethanyaus Israel.» skriver Brandstadmoen. Netanjaho og Zelenskiy er uenig med deg. «Ukrainas president Volodymyr Zelenskiy oppfordret lørdag verdensledere til å vise solidaritet og enhet i støtten til Israel...» Ukraina er en av få støttespillere for Israel i FN. Hvorfor?
NATO(USA) sin plan om å knekke ryggen på Russland og å dele landet opp i småstater er lite kjent i Norge. Men er godt kjent i resten av verden. Se f.eks https://en.wikipedia.org/wiki/The_Grand_Chessboard. Å få kontroll over Sibir og omringe Kina helt, var drømmen. De mange reportasjene om Russland sitt snarlige sammenbrudd viser at strategien er høyst levende.
Krigsmålene
Ødeleggelsen av Russland har vært målet, ikke å bevare Ukraina samlet. Derfor angripes de strategiske bombeflyene som er en del av Russlands atomvåpenflåte og som for krigen i Ukraina har liten betydning. Derfor bombes Moskva og andre byer.
Hva skjer når du prøver å ødelegge en stat?
Den samler seg rundt sine ledere og går i forsvarsmodus. Angrepene inn i Russland førte ikke til opprør, bare til samling rundt en reaksjonær leder. Som internasjonalt får prestisje fordi han klarer å stå imot NATO.
Ironien er at vi som ønsker denne krigen avsluttet så fort som mulig blir kalt Putinister. De som insisterer på å føre denne krigen til siste Ukrainer er de som har gitt den reaksjonære Putin alle muligheter.
Geir Christensen
En beklagelse, en oppfordring og en skilsmisse i full offentlighet