Jeg blir utfordret av hånlige mennesker på facebook på å forklare hvor FOR har fått penger til en reklamekampanje med plakater på T-banen i Oslo.
Jeg kjenner kampanjen bare fra Facebook. Der leser jeg bilder med det sjokkerende synspunktet at Norge ikke skal sende våpen til krigførende stater. Synspunktet var Norsk politikk, støttet av et samlet Storting, i nesten 80 år. For tre år siden skiftet et samlet Storting synspunkt og mener nå at krig er veien til fred. FOR er alene i den norske partifloraen om å stå fast på tradisjonell norsk politikk. Det er det sensasjonelle.
Ingen av de rasende kommentatorene har med et ord ytret noen forklaring på hvorfor krig er veien til fred eller hvorfor Norges politikk gjennom 80 år er farlig.
Men skjellsordene hagler: Søppel, ekko av russisk propaganda, usmakelig – lista er lang. Skjellsordene har en hensikt: Hindre folk i å lese og diskutere budskapet. Mer konkret blir dette når det organiseres nedrivingsaksjoner av medlemmer i andre partier. Da nærmer det seg politisk sensur.
Med på kjøpet er hysteri rundt hvem som betaler. Plakater av denne typen er vanlig rundt valg og de fleste partier leier plass. Aldri før har jeg hørt spørsmål om hvem som betaler. Er det noen grunn til å mistenkeliggjøre FOR ? Ikke en eneste forklaring på hvorfor dette blir tema har jeg fått. Men det hindrer folk i å tenke gjennom budskapet.
Jeg kjenner ikke økonomien til FOR, men bekymrer meg ikke en tanke og gidder ikke bruke tid på så dumme konspirasjonsteorier. Slutt med hersketeknikkene.
Liker du ikke budskapet så argumenterer. Jeg tar gjerne en diskusjon om fornuften i å bruke 85 milliarder på våpen til Ukraina, eller rettere sagt NATO. De som vil hindre åpen og fri diskusjon med denne typen hersketeknikker har jeg ikke noen respekt for.